Etter å ha ventet i nesten fire år på en skikkelig oppgradering av MacBook Pro har de første kundene nå fått maskinen mellom hendene. Maskinen har fått et nytt design, og bare fire porter av typen USB-C. Den aller største nyheten er allikevel den nye berøringsskjermen «touch bar» som ligger som en integrert del av tastaturet.
Jeg har nå testet den nye 13-tommeren med «touch bar» i flere dager, og dette er Det Store Eplets anmeldelse.
Førsteinntrykk
Det er mange ting som føles nytt med denne maskinen, sammenlignet med forgjengeren. Jeg oppgraderer fra en tre år gammel. MacBook Pro, også den 13 tommer. Det aller første man legger merke til er den nye fargen. Jeg har valgt nye MacBook Pro i sort, og det skiller seg ganske kraftig fra den sølvgrå fargen som har vært Macens varemerke i mange år. Den lysende eple-logoen på fremsiden er nå også erstattet av en sort logo som ikke lyser.
På sidene er det ikke lenger et hav av porter. I stedet har Apple tatt det kontroversielle valget å bare utstyre maskinen med fire porter av typen USB C, i tillegg en hodetelefonutgang. Mer om hvordan det oppleves senere.
Den nye styreflaten er enorm, og dekker mer enn halvparten av maskinens nedre del. Den er trykkfølsom på samme måte som hjem-knappen i iPhone 7. Det er altså ingen bevegelige deler, og du kan utføre ulike operasjoner basert på hvor hardt du trykker den ned.
Maskinen er svært liten og lett, og er ekstremt portabel. Det er stort pluss for deg som har med maskinen utenfor huset eller kontoret.
Omdiskutert tastatur
Man legger også umiddelbart merke til det nye tastaturet, av Apple kalt «butterfly keyboard 2». Tastaturet ble redesignet for den syltynne Macbook, lansert tidligere i år, og føles merkbart annerledes. Knappene er større, og det er mindre mellomrom mellom hver tast sammenlignet med forgjengeren. Knappene beveger seg også mindre, og det tar litt tid å venne seg til at knappene ikke lenger trykkes så langt ned.
Allerede etter noen timers bruk er dette etter min mening det beste tastaturet jeg noen gang har hatt i en laptop. Jeg skriver raskere og med mindre feil enn jeg har gjort før. Andre som prøver min maskin misliker tastaturet umiddelbart. Dette er en ren smakssak. Knappene bråker også en god del. Jeg er spent på om dette «går seg til» eller om det er permanent.
«A touch of magic»
Øverst på tastaturet ligger MacBooks virkelig store nyhet. Den trykkfølsomme skjermen «touch bar» har fått blandet mottagelse, men jeg må innrømme at jeg liker den veldig godt. Apple kaller den «a touch of magic», og jeg er tilbøyelig til å være enig.
Kort fortalt er «touch bar» en funksjonslinje som endrer seg basert på hvilket program som er åpent. Du får tilgang til snarveier eller verktøy direkte fra tastaturet, og du kan selv velge hvordan den skal se ut i de ulike programmene.
Til høyre på «touch bar» er kontrollstripen, med inntil fire valgfrie knapper som ikke endrer seg uansett hvilket program du har åpent. Her kan du velge å ha for eksempel volum-knapper, en knapp for å vise skrivebordet eller å justere lysstyrken i skjermen. Trykker du på pilen ved siden av åpnes en utvidet kontrollstripe med flere funksjoner for lyd, lys eller programvelger. Også her kan du velge hva du vil ha tilgang til og ikke. Inne i programmene finnes snarveier til å redigere bilder, markere tekst som kursiv eller velge mellom åpne faner, for å nevne noe. Programmene lar deg også tilpasse hvilke funksjoner du vil ha tilgang til.
Jeg merker at jeg ubevisst bruker «touch bar» mer og mer. Alt fra å velge en smiley i en tekstmelding til å markere en e-post som lest. Her har Apple klart å gjøre en helt ny funksjon svært enkel å forstå og bruke. Det føles omtrent som å dra fingeren over en iPhone-skjerm.
Men la oss være helt ærlige på en ting. «Touch bar» er ikke så essensiell som Apple gir inntrykk av at den skal være. Den er en morsom nyhet, og har sine fortrinn, men det går ofte timer uten at jeg tenker på at den er der. Det er foreløpig litt vanskelig å si om «touch bar» alene er verdt flere tusen kroner. Du kan nemlig kjøpe nye MacBook Pro med de tradisjonelle funksjonsknappene langt billigere.
Det er foreløpig en god håndfull programmer som har full støtte for «touch» bar». Av Apples forhåndsinstallerte apper på maskinen har 15 av dem god støtte for trykksjermen. I tillegg har populære programmer som Pixelmator og Airmail fått «touch bar»-støtte, og flere er på vei. Håpet er at «touch bar» blir bedre med tiden. Foreløpig er den mer morsom enn nyttig.
Touch ID er endelig på Mac
Helt til høyre i kontrollstripen finner vi derimot en udiskutabelt fantastisk nyhet; Touch ID. Fingeravtrykksleseren gjøre livet med mange og lange passord enklere. Gjemt inne i den eneste fysiske knappen i «touch bar» ligger den samme teknologien som finnes inne i hjem-knappen på en iPhone.
Du kan låse opp maskinen ved å legge fingeren på avleseren. Har du flere brukerkontoer kan hver bruker også legge fingeren på knappen for å komme direkte til sitt skrivebord. Knappen er også av- og på-knappen for maskinen. Denne trenger du derimot ikke lenger, ettersom maskinen automatisk slår seg på når du åpner lokket, selv om den er helt avslått.
Dette betyr også at Apple Pay er tilgjengelig direkte på Mac. Apple Pay er dessverre ikke tilgjengelig i Norge, og ingen norske banker virker å ha planer om å gjøre noe med dette med det første.
Livet med en overgang
I tillegg til «touch bar» er det de fire USB C-portene som har fått mest omtale etter lanseringen. Alle er enige om at USB C er fremtiden, men de fleste synes å mene at Apple er for tidlig ute med å utelukkende ha denne porten. USB C har èn enorm fordel, og det er at den kan håndtere alt, fra lading til å koble sammen flere 4K-skjermer samtidig.
«Dongle life» er allerede blitt en populær emneknagg i sosiale medier, og mange har måtte lete etter mer eller mindre gode løsninger for å koble til kameraer, telefoner og eksternt utstyr som skjermer eller tastaturer. Jeg forstår den problematikken godt, og det er irriterende å ikke engang kunne lade telefonen fra Macen uten ekstra tilbehør. Dette er ulikt Apple som alltid har hatt et slagord om at «det bare virker». Dette virker overhodet ikke sømløst.
Når det er sagt så kan jeg ikke huske forrige gang jeg koblet en USB-kabel til maskinen annet enn for å lade mobilen. Hvis du er som meg og bruker nettskyen og trådløse alternativer over middels mye vil du trolig ikke irritere deg nevneverdig over den nye hverdagen med USB C. Hvis du hele tiden kobler til et kamera eller en minnekortleser, må du kjøpe en ny kabel eller en overgang, og belage deg på å alltid ha disse tilgjengelig. Alternativt må du innse at denne maskinen foreløpig ikke passer dine behov.
Selv har jeg kjøpt en enkel overgang fra USB A til USB C til 50 kroner, samt en USB C til Lightning-kabel for å lade telefonen. En liten, men kjekk nyhet i den omstridte USB C-hverdagen er at du nå kan lade maskinen fra hvilken som helst av de fire portene.
Fjernet noe av det beste med Mac
Det betyr derimot også at den magnetiske ladeløsningen MagSafe er død og begravet. Overgangen til den altetende USB C tar livet av ladeløsningen som reddet deg om du var uheldig og sparket borti ledningen.
MagSage var en av de aller beste egenskapene til en Mac, fordi den var like enkel som den var genial. Nå er MagSafe borte fra samtlige av de nye MacBook Pro og fra den litt mindre MacBook. En eventuelt oppdatering for MacBook Air vil trolig også kvitte seg med MagSafe etter hvert. Jeg kommer til å savne den magnetiske ladekabelen, men det er på ingen måte noen «dealbreaker» for meg.
Batteriet skal være litt bedre enn i sine forgjengere, men for meg føles det som om batteriet er omtrent like godt som før. Det er ikke noe problem å få fem-seks timer med vanlig arbeid ut av en lading, men vi er fortsatt ikke der hvor batteriet holder hele dagen ved varig bruk.
Skjermen er fortsatt bra
Retina-skjermen i MacBook Pro er i stor grad den samme som i sine forgjengere. Forskjellen er bedre fargegjengivelse og mer lys. Hvis man sammenligner den gamle og den nye maskinen side om side kan man kanskje se en liten forbedring. Men i hverdagen vil jeg nok si at skjermen fortsatt føles veldig bra, hverken mer eller mindre.
Den beste nyheten er egentlig det som skjer rundt skjermen. På nye MacBook Pro er det nesten ingen ramme rundt skjermen lenger. Derfor føles den 13 tommer store skjermen større enn på forgjengeren.
Endelig skikkelige høyttalere
Høyttalerne har fått en solid oppgradering i nye MacBook Pro. Stereohøyttalere på hver sin side av tastaturet gir deg for første gang godkjent lyd direkte fra maskinen. Det er mer trykk, og lyden føles overraskende balansert. Det er selvfølgelig lite bass i de små høyttalerne, men alt annet låter ganske bra.
Dette blir på ingen måte en primær-høyttalere for musikk, men det gir deg den lyden du trenger for å se en kort video på Facebook eller for å se på en film når du ikke har andre alternativer tilgjengelig. Enkelte testere har skrevet at de har sluttet å ta med seg bluetooth-høyttalere på kontoret, fordi de innebygde nå gjør en like god jobb som for eksempel JBL Flip.
Konklusjon
Apple har laget en fantastisk ny MacBook Pro, men den har sine helt klare begrensninger for ganske mange brukere. Den første og største er prisen. Den billigste maskinen med «touch bar» koster 18.990 kroner. Selv om grunnkonfigurasjonen holder for de fleste, blir maskinen skikkelig dyr om du trenger mer arbeidsminne eller dedikert grafikk-kraft.
Jeg har ikke satt maskinens ytelse på de store testene enda. De som har gjort det har derimot rapportert av nye MacBook Pro er inntil dobbelt så raskt til å håndtere store video-prosjekter som sin forgjenger. Andre tester har vist at spesielt 13-tommeren bare er marginalt raskere og sterkere enn forrige genrasjon. Kommer du som meg fra en enda eldre maskinen er forskjellen selvsagt større.
I tillegg til en høy pris vil du plutselig trenge nye kabler eller overganger dersom du kobler til eksternt utstyr. Det er viktig å ta dette med i regnestykket for den nye maskinen, eller i vurderingen av om maskinen fungerer for ditt bruk.
Utover det er maskinen en fryd både å bruke og å se på. Skjermen er god, tastaturet er godt, den nye, store styreflaten er spesielt god og «touch bar» byr på spennende muligheter, spesielt på sikt. For meg og mitt bruk er maskinen en soleklar terningkast seks, men det er veldig enkelt å forstå om den ikke er det for alle.
NB! Alle bildene i denne testen er tatt med kameraet i iPhone 7 Plus, som fortsetter å imponere meg mer og mer for hver dag som går.
